Eg er født i ein generasjon
Som såg krigar og revulosjon
Me såg verda på trebein og krykkar
Gå mot komande verdsulykke
Korleis kan det no gå fatalt
Ja, så reint inn i helvete galt
Me såg alle dei yttarst normale
Fenomen blei splintrande gale
Det var natt, det var spøkelsesnatt
Svarte messer og heksesabatt
Og eg steig ned i Helvetes pøl, i helvete
Og eg høyrde dei plaga sine brøl
Arme djevlar, dei kunne nok skrike
Dei heldt sjølv, pina sine flammar ved like
Der stor fanden og lo kvar eg vendte meg hen
Men eg sg at slett ingen verdige menn
Og eg vandra i helvetes hus
Som i draum eller opiumsrus
Var eg samtidig oppe og nede
Eg såg alt
Eg var meir enn tilstede
Trying to find music that brings me the same feelings as Valfar and Windir did. This comes close, but still feels very far away somehow. I miss Valfar, there will never be anyone like him.
Twenty years after the advent of black metal and Norway is still ground zero for some of the best metal around. Vreid, In Vain, Kvertalak, to name but a few non-Black Metal bands. Keep on rocking, Norway! \m/